Som eier av fast eiendom står man fritt til å leie ut hele eller deler av eiendommen, eller på andre måter overlate bruken av eiendommen til andre. Som eier av borettslagsandel plikter imidlertid som hovedregel den som eier andelen selv å bo i boligen, det såkalte «brukereierprinsippet».

Det er ikke adgang til å fravike brukereierprinsippet i borettslagets vedtekter.

Det er imidlertid i borettslagsloven regulert en del tilfeller hvor eieren kan overlate bruken av andelen til andre.

For det første kan en andelseier som selv bebor andelen, uten samtykke fra styret, fritt overlate bruken av deler av andelen til andre, altså både til å la andre flytte inn i andelen eller leie ut enkeltrom. Det er ikke noe vilkår at andelseieren selv beholder den dominerende delen av bruken.

Videre gir borettslagsloven enhver andelseier en helt generell adgang til å overlate bruken av andelen for en periode på opptil tre år uten nærmere krav til begrunnelse. Adgang til bruksoverlating forutsetter imidlertid at enten andelseieren selv eller andelseierens ektefelle, slektning i rett opp- eller nedstigende linje (foreldre, besteforeldre eller barn, barnebarn) eller fosterbarn av andelseieren eller ektefellen har bebodd andelen i minst ett av de siste to årene forut for bruksoverlatingen.  Etter at det har funnet sted bruksoverlating i tre år, må andelseieren selv eller noen av de nevnte nærstående bo i andelen i minst ett år før denne på nytt kan leies ut etter denne bestemmelsen.

I tillegg til de ovennevnte bestemmelser er det også i borettslagsloven regulert en del særtilfeller hvor bruken kan overlates til andre uten at det foreligger begrensninger knyttet til tid eller at andelseieren selv (eller noen av de nevnte nærstående) må ha bebodd andelen først.

Slik bruksoverlating kan skje i følgende tilfeller:

  • Dersom andelseieren er en juridisk person, f.eks. et aksjeselskap
  • Dersom andelseieren skal være borte midlertidig som følge av arbeid, utdanning, militærtjeneste, sykdom eller andre tungtveiende grunner. Det er imidlertid et vilkår etter bestemmelsen at andelseieren har til hensikt å komme tilbake og bebo andelen.
  • Dersom et medlem av brukerhusstanden er andelseierens ektefelle eller slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller fosterbarn av andelseieren eller ektefellen. Bestemmelsen innebærer blant annet at foreldre kan kjøpe borettslagsandel som barn kan bebo, eller at voksne barn kan eie andel som foreldrene bebor.
  • Det gjelder bruksrett som noen har krav på etter ekteskapsloven 68 eller husstandsfellesskapsloven § 3 andre ledd, dvs. dersom fraskilt ektefelle eller tidligere samboer har krav på bruksrett til andel som tidligere har vært felles bolig.

Det må for bruksoverlating både for treårsperioden, samt i de særtilfeller som nevnt ovenfor, innhentes samtykke fra styret i borettslaget til bruksoverlatingen. Samtykke kan imidlertid kun nektes dersom brukerens forhold gir saklig grunn til det. Saklig grunn kan f.eks. foreligge dersom brukeren tidligere har blitt kastet ut på grunn av bråk eller hærverk.

Dersom en andelseier overlater bruken av en andel i strid med bestemmelsene i borettslagsloven eller vilkårene for bruksoverlating ikke lenger er tilstede kan borettslaget pålegge brukeren å flytte, samt evt. kreve tvangsfravikelse etter tvangsfullbyrdelseslovens regler.

Aktuelt

  • Med «rett til å bli glemt» – GDPR

    • 13. april 2018

    I disse dager, mottok 87 millioner Facebook-brukere beskjed om at deres informasjon kan ha blitt delt med analysebyrået Cambridge Analytica. Mediene meldte om at brukere slettet sine profiler og mange har fått en oppvekker om hvor tilgjengelig deres personlige informasjon på internett er. Retten til sletting er også omhandlet i de nye personvernreglene som trer i kraft i Norge i mai i år. Men hva innebærer egentlig «retten til å bli glemt»?

  • Krav om prisavslag som følge av innendørs arealavvik ved kjøp av bolig

    • 23. mars 2018

    Ved kjøp av bolig er det ikke uvanlig å oppdage feil eller mangler ved boligen etter overtakelse. I så tilfellet må kjøper innen rimelig tid reklamere ovenfor selger, og fremsette krav om retting, prisavslag, heving eller erstatning. Dette reguleres av avhendingslova som gjelder kjøp og salg av fast eiendom. Et eksempel på en mangel som kan gjøres gjeldende ovenfor selger er innendørs arealavvik. Det innebærer at boligens areal viser seg å være mindre målt i antall kvadratmeter enn hva kjøper hadde grunn til å regne med.

  • Deling av boligen ved skilsmisse – Når felleseie ikke deles likt

    • 12. mars 2018

    Når ektepar går fra hverandre, må det ryddes opp i de økonomiske forholdene. Det vil si at eiendeler og gjeld må fordeles. Dette kaller vi et skifte. Et slikt skifte kan i mange tilfeller gjennomføres uten diskusjoner og problemer, men det skal dessverre lite til før et skilsmisseoppgjør byr på utfordringer. En av hovedutfordringene er i mange tilfeller delingen av ektefellenes felles bolig.