Vi får ofte spørsmål fra personer som lurer på hvordan deres eiendeler vil bli håndtert den dagen de evt. er ute av stand til å ivareta sine egne interesser, f.eks. på grunn av demens eller annen sykdom. Det bør i slike tilfeller oppnevnes en verge for vedkommende, og ofte oppnevnes barn eller annen nær familie. Vergen vil i stor grad være underlagt Fylkesmannens forvaltning og vergemålslovens bestemmelser.

Da ny vergemålslov trådte i kraft 1. juli 2013 ble det innført mulighet for fremtidsfullmakt som et nytt, privatrettslig alternativ til vergemål.

Fremtidsfullmakt er i loven definert som «en fullmakt til en eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.»

Fullmakten kan gjelde både økonomiske og personlige forhold, med visse lovbestemte begrensninger knyttet til personlige forhold. På det økonomiske området er det praktisk at fullmakten omfatter alle dagligdagse gjøremål. Videre bør det bl.a. reguleres om fullmektigen skal ha adgang til å gjennomføre salg av fast eiendom, og i hvilken utstrekning fullmektigen skal ha anledning til å utdele gaver/forskudd på arv mm.

Det finnes to typer fremtidsfullmakter. De rene fremtidsfullmaktene, som først trer i kraft når fullmaktsgiveren kommer i en tilstand som nevnt ovenfor, og de såkalte vedvarende fremtidsfullmakter som trer i kraft allerede fra opprettelsestidspunktet, og som også skal gjelde etter at fullmaktsgiveren har mistet sin handleevne.

Formkravene for opprettelse av en fremtidsfullmakt er strenge, og tilsvarende formkravene for opprettelse av testament. Fullmakten må blant annet være skriftlig, bevitnet av to vitner, samt at det må fremgå når fullmakten skal tre i kraft. Alle formkravene som er fastsatt i vergemålsloven må være oppfylt for at fremtidsfullmakten skal være gyldig.

Legeattest bør fremskaffes på opprettelsestidspunktet, særlig i de tilfeller hvor det kan bli tvil om fullmaktsgiver har handleevnen i behold på det tidspunktet fullmakten opprettes.

I visse tilfeller må fremtidsfullmakten også stadfestes av Fylkesmannen.

Det er også viktig å være klar over at det i vergemålsloven er lovfestet en representasjonsrett for nærstående, som innebærer at ektefelle, samboer, barn, barnebarn eller foreldre, har rett til på familiemedlemmets vegne å foreta økonomiske disposisjoner som gjelder familiemedlemmets bolig og daglige underhold, uten fremtidsfullmakt eller oppnevnelse av verge.

Det finnes maler på fremtidsfullmakter blant annet på www.vergemal.no. Vi anbefaler imidlertid at det søkes juridisk bistand for opprettelse, slik at innholdet i fullmakten er dekkende og gyldig.

Aktuelt

  • Med «rett til å bli glemt» – GDPR

    • 13. april 2018

    I disse dager, mottok 87 millioner Facebook-brukere beskjed om at deres informasjon kan ha blitt delt med analysebyrået Cambridge Analytica. Mediene meldte om at brukere slettet sine profiler og mange har fått en oppvekker om hvor tilgjengelig deres personlige informasjon på internett er. Retten til sletting er også omhandlet i de nye personvernreglene som trer i kraft i Norge i mai i år. Men hva innebærer egentlig «retten til å bli glemt»?

  • Krav om prisavslag som følge av innendørs arealavvik ved kjøp av bolig

    • 23. mars 2018

    Ved kjøp av bolig er det ikke uvanlig å oppdage feil eller mangler ved boligen etter overtakelse. I så tilfellet må kjøper innen rimelig tid reklamere ovenfor selger, og fremsette krav om retting, prisavslag, heving eller erstatning. Dette reguleres av avhendingslova som gjelder kjøp og salg av fast eiendom. Et eksempel på en mangel som kan gjøres gjeldende ovenfor selger er innendørs arealavvik. Det innebærer at boligens areal viser seg å være mindre målt i antall kvadratmeter enn hva kjøper hadde grunn til å regne med.

  • Deling av boligen ved skilsmisse – Når felleseie ikke deles likt

    • 12. mars 2018

    Når ektepar går fra hverandre, må det ryddes opp i de økonomiske forholdene. Det vil si at eiendeler og gjeld må fordeles. Dette kaller vi et skifte. Et slikt skifte kan i mange tilfeller gjennomføres uten diskusjoner og problemer, men det skal dessverre lite til før et skilsmisseoppgjør byr på utfordringer. En av hovedutfordringene er i mange tilfeller delingen av ektefellenes felles bolig.